Et spel blir til

​Opptakten - om en skole som vil flytte og ei bygd som ikke er enig

Opprør mot flytting og nedleggelser av skoler er ikke ukjent i Blaker, hvor vi nylig har gått fra å ha to barneskoler til èn. Men det er nok ikke alle som vet at det var en skoleflytting som var den direkte årsaken til at Blaker Skanses venner ble stiftet, en forening som ble drivkraften til mye v det vi i dag forbinder med Blaker Skanse.

La oss gå tilbake til 1997. På Blaker Skanse holder Høyskolen i Akershus (HIAK), avdeling for formgivning og produktdesign til. Det har vært skole på Skansen siden 1917, da Statens husflidsskole, Blaker ble etablert. I 1934 fikk skolen en egen linje for lærerutdanning, og skolen fikk navnet Statens lærerskole i forming, Blaker (SLFB) i 1966. Senere ble navnet Statens lærerhøgskole i forming, Blaker fra 1984. I 1997 har det gått tre år siden skolen ble fusjonert inn i Høgskolen i Akershus, og aktiviteten på Skansen er organisert i en egen avdeling for produktdesign.

Folk i Blaker er svært fornøyd med at skolen holder til på Skansen. Bygninger har blitt holdt i god stand, og det er fint med aktivitet. Det er derfor ikke så overraskende at det blir reaksjoner da Dekanus Ragnar Emmerhoff ved avdeling for formgivning og produktdesign ved HIAK uttaler at de ønsker å flytte vekk fra Skansen og inn til Kjeller hvor resten av skolen er lokalisert.

Nærmest spontant oppstår en venneforening vi kjenner godt – Blaker Skanses venner. Rita Nyborg, Odd Skullerud og Thorbjørn Eid tok initiativ til et møte 6. mai 1997. Det ble dannet et interimstyret, og i 1998 kunne man ha det offisielle stiftelsesmøtet 19. mars. Møtet ble holdt i det nye auditoriet skolen hadde laget i Nansenbygget.

Ideen om et spel blir født

Venneforeningen hadde mange mål og oppgaver på blokka si, men det viktigste var å sørge for liv og røre på Blaker skanse. Et av forslagene de kom med, så tidlig som i 1998, var å sette opp et spel på Blaker Skanse. Etter litt research ble de frarådet dette, det krevde alt for mye arbeid, folk og penger. Prosjektet ble lagt litt på is til året etter, da Bjørn Hesthag kom med et konkret forslag til styret. Sammen med Haakon Qviller ble Hesthag invitert inn til et styremøte for å snakke om dette, og på årsmøtet i 1999 ble det vedtatt at man skulle jobbe for å få til et historisk spel på Skansen.

Qviller hadde latt seg fascinere av stedets historie, både det han lærte underveis og det han fant i boken "Blaker, Skansen og Skolen" av Georg Brochmann. Dette brukte han som utgangspunkt i manusarbeidet.

Det var ikke bare enkelt, og prosjektet møtte på stadig nye hindringer her og der. Økonomi var en av dem, og det ble løst ved å opprette et andelslag. Rita Nyborg, som for mange vil være selve hjertet i Romeriksspilene, ble, kanskje noe motvillig, valgt til leder i andelslaget. De største andelsinnehaverne var Blaker og Sørum historielag og Blaker Skanses venner.

Skansespillet

Sommeren 2003 var det endelig duket for urpremiere på Skansenspillet, skrevet av Haakon Qviller.

 

Spelet ble markedsført med denne teksten:

Skansespillet

Er et utendørs historisk spill, som tar for seg historien på og rundt Blaker Skanse fra 1683 og fram til i dag, med hovedvekt på 17 - og 1800-talllet
Krigen mot svenskene i 1718 og 1808 er sentral, men Skansespillet er ikke bare krig, her det mye sang og dans, fest og dagligliv. Her oppleves kjærlighetsscener og slosskamper, kanonangrep fra Karl 12 sine soldater og skillingsviser om sult og nød, smerte og død. Her er frodig folkeliv med dans og nevetak, fulle ølseidler og rungende drikkeviser. Her er bitre oppgjør og triste skjebner, for ikke å snakke om morsomme opptrinn som for latteren til å runge mellom vollene. Alt bundet sammen av nydelig musikk, komponert og hentet frem fra glemselen av vår musikalske leder, Magnar Osland. Manusforfatter er Håkon Qviller.

 

Med Blaker Skanse som kulisser fikk til sammen 2000 publikummere innblikk i historien til stedet. Det første året varte forestillingen i hele tre og en halv time, så det var ikke småtterier.

Historien om Skansen ble fortalt av Gartneren, Lise og Daniel. De var fortellere mellom hvert tablå og bant det hele sammen.

Gartneren ble spilt av Åge Kleven, helt til jubileumsåret 2013. Da måtte han gi seg pga sykdom. Aages far var den virkelige gartneren/vaktmester på Blaker Skanse i sitt voksne liv, i tillegg til å være dirigent og aspirantlærer for korpset. Aage var således vokst opp på Skansen og hadde historien under huden. I Skansespillet fikk han med seg sønnen Dag Kristian Kleven. Han sang i Fraunakoret og ble også en verdifull tolker av rollen som Kommandant Adam Trallau.

De første fortellerne var i tillegg til Gartneren,  Lise – Ingrid Bøe og Daniel – Joakim Nylenden.

Ingrid kjenner vi godt, hun sang seg inn i alles hjerter og ble for evig vår egen «Lise». Joakim deltok kun det første året.

 

Rundt 300 personer var involvert i oppsetningen, og flere av dagens skuespillere i Romeriksspillene har vært med hele veien. Qvillers spel har senere blitt satt opp i 2005, 2007, 2011 og 2013.

Fra Skansespill til Vandrespill

I 2009 fikk Skansespllet en liten pause til fordel for "Vandrespillet". Som kjent var Skansespillet både langt og krevende, og det var et ønske fra styret om å gjøre endringer. Qvillers satt selv på rettighetene til manuset, og det ble vanskelig å komme til enighet om større endringer. Løsningen ble et helt nytt manus skrevet av Sven Gundersen. På rekordtid snudde alle seg rundt og dro i land en flott oppsetning av "Vandrespillet"

Forestillingen startet med musikk av Magnar Osland og Ole Bull i Blaker kirke, før publikum beveget seg bort til Skansen i grupper, med hvert sitt fortellerpar. Inne på Skansen fikk publikum oppleve tablåer som viste ulike deler av historien.

Jubileumsår med mye nytt på programmet

I 2013 ble det stor markering av 10 årsjubileet for Skansespillet. Som et tilskudd til det "vanlige" spillet satte man også opp "Unga på Skansen" av Karen Høie. Karen er kona til Sven Gundersen, og var allerede involvert i hans oppsetning i 2009, og skrev flere av sangene som ble brukt."Unga på skansen" var et vandreteater med oppstart på Haugtun skole. På veien mot Blaker skanse ble publikum tatt med inn i hvordan livet på 1700- og 1800-tallet var, sett med barnas øyne.

Ikke bare var det to ulike spel på menyen i 2013, men Festspillene på Skansen så også dagens lys. Med dette fikk publikum et historisk bredt og godt kulturtilbud på Skansen disse junidagene.

Jubileumsåret medførte også en rekke organisatoriske endringer for Romeriksspillene. Fra å være et andelslag endret man organisasjonsform til frivillig organisasjon, og navnet ble endret fra Skansespillet på Romerike AL til Romeriksspillene fra Blaker Skanse.  Årsaken til endringen var ganske enkel, som andelslag var det umulig å søke om støtte fra ulike ordninger myntet på frivillige lag og foreninger. Om årsaken var enkel var selve endringen litt mer komplisert. Det måtte to årsmøter til, et i 2012 og et i 2013, før alt var klappet og klart.

2013 markerer også en endring i hvor ofte spelet settes opp. De første ti årene ble det satt opp spel annenhvert år, men fra 2013 blir det spel hvert år. Dette ble først brutt i 2020 da coronapandemien satte en stopper for den planlagte forestillingen.

En drømmeduo entrer scenen

Mari Mehus og Henrik Bøe Larsen i Romeriksspillene som regissører for Skansespillet i 2011.  Mari ble kontaktet av daværende styreleder Gro Langeland, og takket ja på en betingelse, at Henrik fikk være med. Heldigvis, kan vi si, det er ingen tvil om at de to har blitt selve ryggraden i Romeriksspillene. En mer dedikert, sprudlende og inspirerende duo skal man lete lenge etter.

Etter to oppsetninger av Skansenspillet (2011 og 2013) var det klart for et helt nytt spel på Skansen. I 2014 hadde de premiere på sitt selvskrevne spel "Arven". Stykket be skrevet i forbindelse med grunnlovsjubileet, men  Arven ble også satt opp i 2015.

Handlingen i Arven er lagt til tiden rundt 1814, og vi følger Knut, som ble farløs etter slaget på Toverud i 1808. Knut drømmer om å bli soldat som sin far, men i stedet annonserer prins Christian Fredrik fred. Arven var et historisk spel, i spedd en del fantasi, humør og dramatikk.

Okkupasjonstid på skinner

I 2016 ble spelplassen flyttet til museumsjernbanen Urskog Hølandsbanen, også kalt Tertitten. Tertitten hadde jubileum, og Roel Houtsma, som har et bein i Tertitten og et i Romeriksspillene, foreslo for Mari og Henrik å lage et spel om Tertitten.

Regissørene så fort at historien rundt andre verdenskrig var et spennende utgangspunkt for et spel, og i 2016 så derfor "Skinner til frihet" dagens lys. Forestillingen startet på Sørumsand stasjon med tablåer, så ble publikum fraktet med Tertitten til endestasjonen Fossum, hvor selve spelet foregikk. Forestillingen ble en stor suksess, og ble også satt opp i 2017 og 2022. Gjennom denne historien ble Romeriksspillene godt kjent med musikk fra motstandsbevegelsen, mye takket være iherdig "restaureringsarbeid" av Per Vollestad og de andre i trioen "Gutta på skauen".

Mehus og Bøe Larsen skrev også stykket 1718 -til krigens slutt" som ble satt opp i 2018 og 2019. Med dette var Romeriksspillene tilbake på Blaker Skanse.

Pandemi

I 2020 var Romeriksspillene godt i gang med øvelser til "Skinner til frihet" da pandemien stengte ned hele landet. Oppsetningen i 2020 skulle markere 75 årsjubileet for frigjøringen, men i stedet fikk vi alle oppleve hvordan det var å leve med nedstengning og unntakstilstand. Dette tok vi med oss inn i forestillingen i 2022, da det endelig var mulig å sette opp Skinner til frihet igjen.

Mer enn bare spel

Romeriksspillene startet som en ren spillorganisasjon, men utviklet seg til å drive med flere aktiviteter. Mange har opplevd magiske operakvelder på Skansen, eller barnas dag. Dette er aktiviteter som har bidratt til å sette navnet på kartet, og ikke minst har det oppfylt noen av ønskene til venneforeningen, nemlig å skape mer liv og røre på Skansen. Med Lillestrøm kommune som ny eier av Blaker Skanse gleder vi oss til å se hvilke muligheter som ligger der i framtida!

Jubileumsåret

2023 betyr 20 årsjubileum for Skansespillet. Det var nok mange som ønsket at vi skulle sette opp Skansespillet på nytt i år, men det lot seg av mange årsaker ikke gjøre. De to årene med nedstengning tok hardt på økonomisk, og det tar tid å stable på beina nok skuespillere og frivillige etter pausen. Mens Skinner til frihet krever ca 40-50 involverte, krever Skansespillet mange ganger så mange. Å sette opp Skinner på nytt var ikke mulig for våre samarbeidspartnere i Venneforeningen Tertitten og Museene i Akershus (MiA).

Å ikke gjøre noe var heller ikke noe alternativ, styret var enige om at både publikum og skuespillere fortjener en forestilling i jubileumsåret.

Gjennom forestillingene Skinner til frihet har vi blitt kjent med og svært glad i, sanger fra motstandsbevegelsen under okkupasjonen. Dette er sanger som i stor grad har blitt gjort tilgjengelige av Gutta på skauen, med Per Vollestad i spissen. Å invitere til en musikalsk aften med Gutta på skauen på Blake Skanse føltes både naturlig og spennende.

Gutta stiller velvillig opp, og skuespillerne våre har brukt våren til å finpusse sangstemmen med vår musikalske leder Maiken Bettinah Syverudaasen. Mari og Henrik og er også med på regi, for før konserten starter lar vi publikum igjen få oppleve teatertablåer rundt omkring på Skansen. Her ser vi scener fra hverdagslivet under okkupasjonen. De yngste skuespillerne våre får et eget tablå som gir innblikk i hvordan barna kunne veksle mellom lek og moro og motstandskamp.

 

​

 

Takk

Gjennom Romeriksspillenes historie er det mange som har stått på og bidratt på ulike måter. Vi skulle så gjerne takket hver enkelt, men det vil være en umulig oppgave. Så vi gir i stedet en samlet takk, til dere som er nevnt og alle dere andre som har vært med. Vi ønsker alle velkommen til å bli med på reisen videre – i Romeriksspillene er det plass til alle!